Farlig, farlig

Eftersom 0.0005% av norges befolkning (et lite antall!), de fleste beruset (!), får skader hver nyttårsaften som en følge av fyrverkeri vil det fra og med neste år være forbudt med fyrverkeri i Norge, om vi skal tro Aftenposten. Og det gjør vi gjerne. Justitsministeren gjør det fordi han vil "ta nyttårsfeiringa tilbake". Hvem han skal ta den fra er uklart, men det blir vel fra folk som liker å ta ansvar for seg selv.
Som vanlig er i Norge forbyr man ting man ikke liker. Good luck to you!

Norge med mer

Hustruen og jeg tilbragte helgen i Norge. Først var vi i norsk bryllup. Vi var ikke riktig forberedt på hvor grandiost det var, men gaven så ut til å falle i smak så då får vi heller leve med vår provinsielle og enkle grunnholdning. Vi forsto at også dette paret hadde hatt en hemmelig seremoni, og akkurat som oss arrangert en fest efterpå. Men deres fest var ganske anderleden enn vår.
Bildet er vårt offisielle brudebilde. Fra venstre ser vi Karine (9 år) i bunad. Dagen var spesiell og det var ingen begrensninger i bruken av lebestift! Derefter Yours Truly i skjorte med oppbrettede ermer (før jeg oppdaget skreddere i Thailand hadde jeg alltid oppbrettede ermer for armene var alltid for lange); Karine brukte lebestiften også på meg, samt tegnet på meg skjegg. På hodet har jeg en ytterst passende karnevalshatt. Den nybakte Hustru har en heklet kjøkkengardin som brudeslør, og bærer en matchende papirhatt laget i Mariannes barnehage. Marianne (7 år) hadde også fått bruke lebestiften fritt, er iført Hustruens lys-rosa komfirmasjonskjole med et passende lite smykke rundt halsen. Vi lytter alle andektig til Geir som forretter sermonien iført blå badekåpe. Efter (mer enn) 20 år kan vi slå fast at ting holder selv med mangel på stram regi av sermonien. Annonsen sto på trykk i Nordlys torsdag 17. oktober 1985.
Men tilbake til Norge. Efter at vi emigrerte har vi blitt stadig mer oppmerksom på Norges egenart. Det var et stort oppslag på trikken om at det ikke er tillatt å nyte alkohol der. Ombord på Nesoddbåten var det et stort oppslag om at dersom man var beruset og besetningen vurderte det slik at man kunne komme til å være til sjenanse for andre passasjerer kunne man nektes å komme ombord. Det ble også gjort oppmerksom på at det var forbudt å nyte alkohol. Mens vi ventet på Nesoddbåten, litt over klokken ett natt til søndag, gikk vi en liten tur på Aker Brygge. Vi hadde glemt hvordan nordmenn brøler. Vi så også en narkoman som satt på fortauet og stakk en sprøyte i armen. To vakter fra Securitas voktet landgangen og sikret at overfarten til Nesodden foregikk uten problemer. Når vi sitter helt forbløffet på båten og ser på han som henger over nabosetet og roper i mobiltelefonen at "Faen - selvfølgelig skal vi ha nachspiel!", da er det godt å vite at noen mener Norge har en god alkoholpolitikk, og er stolt av den.

Vel tilbake i hyggeligere omgivelser er det bare å gå igang med vedlikeholdet av Bamsefar. Listen er ganske lang. Bildet viser hvordan man bruker en "trekker" til å presse sammen drevet i starteren efter at det er smurt. Enkelt, bare man har det riktige utstyret.

Narkotika

Dagens regime mot narkotika funger ikke efter hensiktene, følg linken for detaljer. Vil strafferammen bli økt fra 21 år til 30 år for å få bukt med problemet? Til 50 år? Jeg lurer på hvor lenge dagens regime vil bestå. Videre klager han over at Oslo er full av prostituerte; jeg noterer at kriminalisering nå er på vei inn også her. Det er en skummel trend at ting man ikke liker skal forbys.

Link

Insult

How to say needs improvment in peer-review:

The related work section is an insult to the reader. If you have nothing to say, just delete the whole section. If you think that you are not the only people in the world who came up with this idea, then describe the other schemes and compare them with your approach.

The second author is....

Djupedal

Jeg sier i Morgenbladet at "to av tre" for for mange. Barnehageonkel Djupedal sier at nå er det tre av fire, og utviklingen fortsetter i riktig retning.
Men poenget er at når tre av fire tildeles doktorgrad, da er det umulig å ikke senke nivået. Jeg vet til og med om et sted hvor kvaliteten er så lav at det er mulig å levere utskrift av en webside som en del av en doktorgrad. Jeg trodde bunnen var nådd da følgende ble funnet doktorabelt

By imitating human activities, we will build the agents to be intelligent enough to take over most of the secretarial work from their employers.

og resultatet ble Vinmonopolets vareutvalg kodet i Prolog, men så feil kan man altså ta.

Flatt

Jeg hadde glemt hvor flatt det er her. En flathet som til tross for at jeg står på den er overveldende. Himmelen er jo uendelig. Mer kultivert landskap finnes jo ikke; akkurat her ble landet skapt ved å drive havet tilbake for nesten tusen år siden (til en stor del av munker fra et kloster som som ble fordrevet i 1580 da Friesland gikk over til protestantismen). Flatt og vann. Det er vann overalt og når det er klart for enhver at vannstanden er noen centimeter under føttende, da blir vann efterhvert en naturlig del av livet. Ikke som i Norge hvor vannet er det andre.
Jeg så engang at nivået av teknisk utvikling best måles i muligheten til ikke å bruke teknologi; det er ikke de sofistikerte trafikklysene og rundkjøringene som er målet, men om trapper lages med renner for å trille en sykkel. Det siste koster en brøkdel av en rundkjøring, men forteller en god del om en holdning til teknologi. Som vanlig kan man lære noe om seg selv (og sitt land, hva nå det måtte være for tiden) ved å lære noe om andre land. Uansett, i morgen bærer det til Norge.

Brød

Norske Nordmenn fra Norge forteller meg ofte hvor trist jeg må ha det som ikke får (eller vil) spise brød. Særlig matpakkens fortreffelighet er det mye snakk om.

Brød bidrar med rundt en fjerdedel av energiinntaket [i norsk kosthold] og er således den viktiste bidragsyteren til ekstra fett på kroppen. Brød er altså meget fetende, og det er svært liten forskjell i den fetende effekten av ulike typer brød. Når man legger til at brød gir lav metthetseffekt, burde redusert brødinntak være et åpernbart og ukontroversielt råd ved overvekt og fedme. Eksempelvis kan man erstatte den kaloribomben matpakken representerer med salater eller varme gryteretter til lunsj.

Birger Svihus, Professor i ernæring Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås.

Gjenta efter meg: Den kaloribomben matpakken representerer.

TV2

Fra Norge meldes det at også nyttårsaften, rett før midnatt, viste TV2 oss som eksempel på noe av alt det fantastiske som kommer på skjermen i januar 2007. Vi snakker altså om førstkommende fredag, den 5. januar ca 08:30. Vi skal i studio og derefter (eller før?) i kjøkkenet med Wenche.

God morgen Norge

Fra Norge meldes det at TV2 har annonsert at vi kommer til God morgen Norge fredag 5. januar (det blir kommende fredag); har du ikke lest bruksanvisningen på DVD-opptakeren din er dette et godt tidspunkt å gjøre det. Vi er invitert til studio for å snakke om å realisere sine drømmer. I tillegg skal jeg lage mat sammen med Wenche.
Jeg skal si at jeg tror ikke det handler om å velge hva man vil, men å velge hva man vil gi avkall på; det går ikke å beholde den faste jobben, huset, bilen, hyttene på fjellet og ved sjøen, og samtidig realisere drømmene sine (medmindre drømmene handler om å samle på frimerker eller noe tilsvarende). Andre forslag til kloke ord motas med takk; mens jeg tenker drikker jeg en Affingem som er tilgjengelig her nede som en følge av satsingen på øl.
Bildet er tatt forrige gang vi ble intervjuet av TV2.

God Jul

Jeg er ikke lenger sikker på hva vi pleide å gjøre om dagen på julaften. Synes å erindre at vi jaget ungene ut (det er begrenset hvor mange ganger man orker å høre Kan vi ikke åpne bare én? Kanskje tvang vi dem med på en tur for å få tiden til å gå - hvem vet lenger? Men jeg er ganske sikker på at solen ikke skinte, at det ikke var 15 i skyggen, og at jeg ikke hadde murer med behov for vedlikehold.
Hvorom ting nå engang er så er juletradisjonen en helt annen her. Den viktigste forskjellen er kanskje at julen virker mye mindre påtrengende. Julegatene er mer diskrét og pyntingen gjort med betydelig mer tilbakeholdenhet. Hos oss er det naturligvis i den lave enden av skalaen også her i landet. Uansett så starter ikke julen før ved midnatt. men kvelden starter med en lett middag, derefter skal vi i Duomoen i Pisa (sammen med noen tusen andre) og delta i midnattmessen (som vi i fjor hadde glemt når startet - tenk det!). Derefter bærer det tilbake til Montemagno for en prosecco (eller noe). I morgen tidlig skal Marine (ikke) åpne julegaver, derefter er det 10-retters lunch for å markere at julen begynner; mer blir det nok ikke gjort den dagen.
Det kan godt være ti år siden muren gled ut; hvor lende den har stått er jo umulig å si. Som det fremgår av bildet så må Marine ta en pust i bakken (bokstavelig talt) efter å ha fjernet alt det som hadde rast ut; vi er klare til å "montere" muren opp igjen.
Tre timer senere ble det mørkt og vi har kommet oss én sten opp i hjørnet synkende ned mot ca ti cm midt på; beklager kvaliteten men blitzen er svak og jeg trenger nytt kamera. At det ikke går så fort som man skulle ønske skyldes (blant annet) at min assistent ble ganske frustrert over hvor vanskelig det faktisk er å lage murer uten sement og bestemte seg for å heller kløyve ved. Nå er det også nyttig med ferigkløyvd ved så hva kan man si; om ikke annet får vi et nytt perspektiv på de tusenvis av tørrmurer vi ser rundt oss her i dalen.

Det hele startet jo slik:

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk i land fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

Vi vet jo hvordan det gikk; nå er jeg endelig ikke lenger der, men her. Så når solen skinner, når kontrasten er dårlig til minnene fra et tidligere liv fordi de viskes ut av kraftigere saker, når jeg endelig er hjemme, når alt er som det er - da er det ikke lett for en sørpå å huske på å ønske alle der nordpå en God Jul.Noen av noen der Nordpå har tatt seg bryet med å sende meg musikk og vidoe; det setter jeg stor pris på. Noen sender epost mens andre slår til med en SMS; det er først nå som jeg bor Sørpå og distansen er ikke bare stor men også permanent at jeg egentlig setter pris på å få dem. Før var det hyggelig, nå er det blitt viktig. Selv om vi har føtter og ikke røtter er vi jo summen av våre erfaringer; jeg har ganske mye erfaring fra Norge. For mye kanskje.

Eftersom jeg er mer opptatt av fremtiden enn gavene vil jeg ønske deg der Nordpå et fantastisk godt år i 2007, en uvanlig deilig og spennende avslutning på 2006, og at proseccoen du drikker i overgangen mellom 2006 og 2007 er like god som den jeg skal drikken her. Mitt overtak ligger i at jeg skal drikke den sammen med Hustruen; jeg er ubegripelig heldig!

Oppsigelse

Så er mitt engasjement i Bodø forbi. Synd for familiens samlede inntekter, men godt for meg; det spørs det om jeg noen sinne kommer dit igjen (heller ikke de andre stedene jeg har besøkt som en del av mitt farvel med Nord-Norge har jeg ingen planer for).
En annen sak er at nå vil jeg få se hvor viktige turene mine dit egentlig var. Saken er at kostnadene har ikke vært godt fordelt; nå som den som har tjent på mine reiser selv skal betale med sitt privatliv for samtalene (heller enn at han tjener og jeg reiser) så får vi se hvor mye reising det blir. Dersom det blir mindre enn (la oss si) seks til åtte ganger i året, da vet jeg at jeg har reist unødig mye. Nå som jeg plutselig ser klart hvordan tingene henger sammen kan jeg ikke forstå at jeg har vært villig til en slik fordeling av inntekter og utgifter. Og dette har, som vanlig, ingenting med penger å gjøre; det er mange ting som har verdi selv om det ikke har noen pris. Fastpris er noe annet.
Som trøst på en slik trist dag---Hustruen er fremdeles i Norge---får jeg heller vise frem to bilder fra haven som jeg tok nå i formiddag. Det har vært to dager med dundrende torden, fresende lyn og regn slik man bare ser det på film. Men nå skinner solen og blomstene kommer til sin rett. AT utsiktsbildet er uskarpt får være en indikasjon på at jeg trenger nytt kamera.

Til noe helt annet: SiToscana vokser, skal starte med utleie av motorsykler i Toscana og virdereutvikle formidling av eiendom, og får stadig mer kompliserte kunder, og stadig fler kunder. Vi trenger rett og slett Exchange. En "Small Business Server" koster bare 5 KNOK, men hvordan i all verden skal jeg, som er en novise, greie å drive noe slikt? Hva med følgende: Gratis kosdt og losji til den som vil ta en uke eller to i Toscana for å lære meg det som trenges. Naturligvis basert på en TaSK-Toscansk definisjon av kost!

Hjemme

Efter en dusj, en campari bitter, ferskt brød med salami, noen oliven, litt penne med erter og tunfisk, et lite stykke peccorino pepato, et glass rødvin, vann fra kilden, fyr i ovnen, en bunke aviser og et glass limoncello - da er det godt å være hjemme igjen. Få ting er vel tristere enn Downtown Oslo i pissregn mmidt i november; heldigvis ble jeg reddet og fikk spise boller i Sognsvannsveien. Men før jeg ble reddet måtte jeg rett og slett trøste meg så jeg kjøpte en bok. Forresten, kanskje er det ikke så trist med regn i Oslo som å komme hit og oppdage at Hustruen ikke er her!

Mine notater viser at jeg har reist 130.000 km siden forrige sommer; ikke mindre enn 12.000 av dem i bil. Det er for mye og det kan ikke forsette slik; jeg sliter meg helt ut. Jeg må ta meg sammen og ta de grep som er nødvendig; koste hva det koste vil.

Sne og is

Selv om her er mye bra så er ikke alt i Bodø fryd og gammen; en 'native' (som forøvrig hevder at det heter Bodin og ikke Bodin - har han rett?) sa at det er sunt å trene balansenervene.

Sykt

Dagsrevyen forteller at drikkingen nå har fått slike dimensjoner i Oslo at Justisminister Knut Storberget er enig i at antall utesteder må ned. I Norge er det for nordmenn nemlig en åpenbar sammenheng mellom antall sjenkesteder og misbruk; sykdommen sitter så dypt i nasjonens kollektive oppførsel at tilgangen til alkohol må begrenses. At serveringsstedene allerede er underlagt strenge regler og kontroller spiller ingen rolle (og har ingen effekt).
Den som tror dette er noe nytt og forbingående kan fundere på hvorfor vi trenger Vinmonopolet. Dette er absolutt ikke en ny sykdom i Norge.

Der jeg bor er det en utstrakt neglekt av kollektive løsninger; man tror bare på det man gjør selv. Familien er samfunnets byggesten (i motsetning til Staten), og ingen forventer at Staten skal redde deg hverken fra deg selv eller andre. Mye å si om denne sykdommen.

Når alternativene er den norske kollektive alkoholismen og den italienske neglisjering av Staten, da er det lett å velge.

---

PålSM minner meg på at Aftenposten har skrevet om det samme tidligere. Efter min mening er helgevolden en konsekvens, ikke et fenomen Per Se.

Link

Agro teknikk 2006

Det ser ut som om du også får en god dag sa kelneren på kaffebaren på Lillestrøm og blunket lurt, efter at Marine og jeg hadde hatt frokost (pannekaker med syltetøy, og cappucino). Han var på min alder og syntes nok jeg hadde fått tak en liten lekkerbisk; da vi senere returnerte for en Americano og gulrotkake laget han et søtt hjerte på tallerken til oss; hva skal man si? Uansett, på Agro Teknikk 2006 var vi sammen med tusenvis av bønder som ville se på det nyeste innen, vel, agroteknikk. Jeg som utenforsående kunne bare se at jordbruket må generere massevis av inntekter for makan til kapitalkrevende aktiviteter har jeg ikke sett. For eksempel kunne jeg kjøpe en dings til å henge frempå traktoren, slik at de hvite plastpakkene med silo kuttes opp automatisk; skarve 50.000 kroner. Det var hundrevis av traktorer i alle former, skurtreskere store som hus (vel, norske hus i det minste), hudrauliske løfte, presse, dytte, dra, kløyve og knusegreier i det uendelige, helautomatiske melkeroboter (en drøy million kroner for stykket) og så vidre, og så videre. Bildet viser Marine som studerer den nyeste teknilogien for burhøns, mens hun vil vite hvor gropen de i henhold til forskriftene skal ha er.
Turen hjem gikk forbausende bra og smertefritt. Efter å ha kommet hjem.me er det flott å åpne badevinduet å se de første solstrålene falle på vinranker i en olivenlund; klikk på bildet for å nyte det i full størrelse..Ellers kan jeg ikke gjøre annet enn å gjengi oppskriften på Torsk under tangbro fra Mat og tradisjoner i Nord-Troms (side 21):

Dette er en meget gammel metode, og er meget spesiell. Stor torsk flekkes og saltes i ett døgn. Så lager man en grop i fjæra, og legger fisken ned, og bygger en tangbro over. Fisken skal godgjøre seg i 4 døgn. Da er den syrnet og er eiendommelig på smak. Noen liker den - andre ikke.

[Jeg hadde skrevet 14 døgn, men det står vitterlig 4 døgn i oppskriften - rettet; takk AndersM.]

Mer sne

Det sner, det sner, tiddeli bom. Hyggelig å tangere snerekorden for november allerede tredje november (alt ligger med andre ord til rette for en flott måned!), men jeg ser nå likevel frem til å reise til Toscana. Neste uke skal jeg kjøpe to motorsykler og starte utvikligen av et tilbud for utleie av motorsykkel i Toscana.
Og Hustruen venter på meg!

Ny generasjon

Hadde det ikke vært for det enorme inntrykket Marine gjorde degang jeg var tyve hadde også jeg kunne ha bidratt; her er det storsjarmøren Eline som er i sving.