Sicilia

Hva kan man oppleve på Sicilia? I det minste en bensinstasjon hvor min grønne vest ikke ser så skarp ut i farven. Det er ikke dårlig å få til. resten av ferien er her.

Tannlege

Fredag eftermiddag fikk jeg skikkelig tannverk i en jeksel. Ute på reise, naturligvis. Mandag morgen (i dag) ringte jeg til familiens tannlege. Han er lege som først har spesialisert seg i kirurgi, derefter utdannet seg til tannlege. Samtalen gikk slik (overstt til norsk for your convinience):
- Tannverk
- OK. Siste pasienten er ferdig halv åtte i kveld. Kom da så skal vi se på saken.
Han brukte noen instrumenter til å pirke her og der, tok et røntgenbilde og fremkalte det, og konkluderte med at tannen ser fin ut så det kan være en betennelse under tannen. Derfor skrev han ut en resept på antibiotika. Klokken har nå blitt 20:10 og både tannlegen og assistenten arbeider overtid. Derefter gikk samtalen slik:
- Her er resepten. Dersom det ikke er bedre før fredag skal du ringe meg slik at vi kan gjøre noe med det før helgen
- Kjempefint! Takk skal du ha. Hva koster det?
- Koster? Ingenting. Har jo ikke gjort noe!
Jeg elsker dette landet!

Historie

For some reason that I can not explain, I am drawn towards the old, antiquity, via Aurelia rather than Autostrade della Sole, and so on. But I am not alone: Mr. Thayer has a site with several thousand pages (hand edited HTML!) dealing with old "things". He writes:

I wonder what Professor Diller would say today, where the "tendency in some quarters" has expanded considerably: many people (and far more than in 1935, too) regard the works of antiquity not even so much as monuments of ignorance, but rather - the thought of whether something might be true or not apparently never crossing their horizon of concerns - as curiously quaint but inconsequential stuff; that comes in handy, however, for dressing up their speech or their writing. Thus theaters become amphitheaters because the word sounds neat, and an axiom of Vitruvius' cribbed from some tertiary source who got it from a 17c translation is used for its "quaintness", and after all none of this matters: in a world where the most serious news of our age is boiled down to entertainment, why should anything else be different?

I need a structured approach to learn about the vast number of old things that occupy every hilltop and every town that currently frames my life.
In particular, I need to understand if I should approach this task in space or time. That is, via Francigena and via Aurelia are both within a few kilometers from Origo but in time they are about 1.500 years apart. Should they be approached separately or together?

Nyheter

I selveste Aftenposten meldes det at noen har drukket en øl på bakrommet i en Rema-butikk i Vesterålen efter stengetid. I tilfelle noen skulle være i tvil om alvoret:

Dersom det er blitt drukket øl inne i butikken er det et klart lovbrudd, fastslår Evy Rita Holmen i forvaltningsenheten i Vestvågøy overfor Trønder-Avisa.

Jeg synes det er på tide at Norge bruker mer ressurser på å få bukt med denne lovløsheten, og at forvaltningsenheten (!) i forvaltningen i Vestvågsøy Kommune gjør sin plikt. Videre er det bra at Aftenposten holder sine lesere orientert om nyheter som betyr noe.

Link

Flatt

Jeg hadde glemt hvor flatt det er her. En flathet som til tross for at jeg står på den er overveldende. Himmelen er jo uendelig. Mer kultivert landskap finnes jo ikke; akkurat her ble landet skapt ved å drive havet tilbake for nesten tusen år siden (til en stor del av munker fra et kloster som som ble fordrevet i 1580 da Friesland gikk over til protestantismen). Flatt og vann. Det er vann overalt og når det er klart for enhver at vannstanden er noen centimeter under føttende, da blir vann efterhvert en naturlig del av livet. Ikke som i Norge hvor vannet er det andre.
Jeg så engang at nivået av teknisk utvikling best måles i muligheten til ikke å bruke teknologi; det er ikke de sofistikerte trafikklysene og rundkjøringene som er målet, men om trapper lages med renner for å trille en sykkel. Det siste koster en brøkdel av en rundkjøring, men forteller en god del om en holdning til teknologi. Som vanlig kan man lære noe om seg selv (og sitt land, hva nå det måtte være for tiden) ved å lære noe om andre land. Uansett, i morgen bærer det til Norge.

Vinterarbeid

Jeg vil tro det alltid vil være slik at hva man gjør på fritiden reflekterer hva man er, mer enn hva man tilfeldigvis gjør på jobben. Det er klart at noen bare er professor (enten det nå er basert på evne eller vilje), men for de fleste av oss er nok fritiden mer talende. For meg er det ganske talende når det viser seg at fritiden brukes foran en TV (selv om det pakkes inn som "foran Dagsrevyen", og "foran Først og Sist", og "foran Discovery" - shame shit, new wrapping).
Jeg som ikke engang har TV, brukte eftermiddagen i går til først å plukke appelsiner; solen skinte fra skyfri himmel og jeg gikk i t-shirt. Derefter kokte jeg syltetøy; enhver kan se vi snakker om blodappelsiner. Passer meg godt; kanskje er det slik at å plukke appelsiner og arbeide i hagen egentlig er mer meg enn å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé. Ikke det at jeg har noe i mot å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé (nettopp fordi det er en så dårlig idé), men å pluke appelsiner i februar ligger nå mitt hjerte nærmere. Andre, som vi kan se nedenfor, brukte eftermiddagen til å leke seg i sneen. Som vanlig er poenget: Er det mulig å ha et godt liv i Tromsø for én som føler at å plukke appelsiner i februar er viktig? Hver sin smak, sier jeg bare. Ellers har jeg funnet ut at av samme grunn skal jeg kutte ned ett av mine to fikentrær, ett plomme-, ett eple- og ett pæretre. Jeg tror nemlig at å plukke aprikoser, fersken og mandariner passer meg bedre.Bildet er tatt i Tromsø i går, av Svein Are.

---

To kommentarer har kommet inn. Det ene er at

det ikke lenger heter blodappelsiner i Norge. Fruktprodusentene har funnet ut at nordmenn er blitt for fremmedgjorte i forhold til landbruket, slik at blod er blitt for ekkelt. Så nå heter det Røde appelsiner.

Det andre er at jeg som elsker Niel Postman burde kjenne min Letterman

Everyone has a purpose in life. Perhaps yours is watching television.

Us vs them

What looks like the phone directory isn't the White Pages. It isn't a thick dictionary either. It is (only?) a good (but not complete!) Italian grammar! My God! Picture taken while our tutor was explaining the grammer that determines when to use su and when to use sopra; the former means "up" (vado su) or "on" (sulla tavola; the link between su and sulla is another issue) while the latter translates into "over" (quelle e' sopra) but can also be used as "on" (la tavaglio e sopra la tavola). To settle this little issue, as we did with qui, qua (and costi , costa) you just look up the word in the index, and suberge yourself in grammar. And that's exactly why I look a little tired. In fact, I wonder how I have managed not to learn anything useful about grammar Per Se during my endless years affiliated (in one way or another) with educational institutions.

How nice

Consider a mug of American coffee. It is found everywhere. It can be made by anyone. It is cheap?and refills are free. Being largely without flavor it can be diluted to taste. What it lacks in allure it makes up in size. It is the most democratic method ever devised for introducing caffeine into human beings. Now take a cup of Italian espresso. It requires expensive equipment. Price-to-volume ratio is outrageous, suggesting indifference to the consumer and ignorance of the market. The aesthetic satisfaction accessory to the beverage far outweighs its metabolic impact. It is not a drink; it is an artifact.

Follow the link!

Link

Tomat

Eftersom det ikke er sesong er utvalget av grønnsaker begrenset. For eksempel var det i dag bare fem forskjellige typer tomater å få tak i. Og alle er transportert helt fra Sicilia og hit (tenke seg til at man transporterer mat flere hundre kilometer; ikke rart smaken ikke er som når de er plukket samme dagen). Dagens utvalg var Black Macigno, Eugenia, Ciliegino (kirsebær), Piccadilly og Zagor. Og på grunn av de høye transportomkostningene blir jo prisen også tilsvarende: Halvannen euro per kilo.

Here and there

In Italian there are three ways to say here and three to say there. The first two are qui/qua (here). Qui is a place within reach of the speaker: Where is the pen? If I hold it in my hand the answer is qui. It the place is an area close to me, I use qua: Where do you sleep? If I point to the house next to me, the answer is qua. If we are in the bedroom and I point to one of the beds, the answer is again qui.
There is simliar: li is there in the sence of a single spot while la is there in the sense of an area: Where shall I put the pen? If I point to the table the answer is li but if I point to my office the answer is la.
In addition, if you are from Tuscana and not born after the war (that is: The real thing - neither the Vietnam war nor the "Freedom War" in Iraq), you can use costì to refer to a spot near the other person and costà for an area: Where is the pen? Costì as I point to the table next to you, and costà as I point to the office just behind you. Note that if the office is nearer to me than to you, the correct thing is la and not costà (which indicates an area nearer to you than to me).

I'll leave the verbs for another day.