Monday, December 13, 2004

TRF og STN

Når man reiser TOS - OSL - TRF - STN - PSA da trenger man litt trøst. Har man med seg sin Svigermor, da trenger man enda mer trøst. Saken er: Skal man ha trøst i denne verden, hvor ting som ikke har en pris ikke har verdi, må man ha forhåndskunnskap.

Det er mye trøst å finne på Sandefjord Flyplass Torp. Der har de forstått at WLan må være gratis; opp med lokket, og vips, god dekning! Jeg svidde av en ekstra femtilapp i caféen på kafffe og vafler for å kunne kose meg med dagens epost og et blikk på Aftenposten.no. At man kan laste ned sin epost uten å måtte finne frem et kredittkort og vurdere om det er verdt det, er i seg selv grunn god nok til å fly over TRF. For din egen skyld bør du send en epost til post@torp.no og si du liker det.

Om STN finnes det tre gode ting å si. Innenfor sikkerhetkontrollen er det en uvanlig velutstyrt pennebutikk. I tillegg til de vanlig 300 euro digre greiene i sølv har de et bra utvalg i (relativt) rimelige arbeidspenner. Videre, STN har et forbausende godt utvalg i bokhandlere. På OSL finnes det én bokhandler, men utvalget er ikke imponerende. På STN, derimot, kan man gasse seg i ikke mindre enn fem velutstyrte butikker. Når jeg reiser er jo det å kjøpe bøker er jo min eneste glede. STN er i så måte et godt sted å være. Til slutt må jeg nevne at SAS-Radissons hotel på STN helt utmerket. Det ligger vegg-i-vegg med terminalen. Det er nytt, luftig, og maten er ikke så værst (vi er tross alt i England!). Men WLan koster så det får vente (vi har jo vært på TRF!).

Men det viktigste av alt: To timer efter avreise fra STN er jeg hjemme; der venter Hustruen på meg!