![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6062-740369.JPG)
Er det farlig å leve alene i ødemarken? For andre året på rad er Marine budeie på
Jonasplassen. Hun sier det første folk spør om er hvordan hun tør å bo alene her oppe. Det andre er hvordan hun greier å være alene så lenge.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6083-748091.JPG)
La meg ta det siste først: Men man er da ikke alene på en seter! Når kjedsomheten truer med å ta overhånd kan du bruke ett kvarter på å lokke til deg en ku og så rett og slett klø den på hodet. En venn spurte forleden: Når hørte du sist noen si noe helt nytt? Jeg kan bare svare: Når klødde du sist en ku på hodet? I essens underholdes budeia av fire kuer (Rolig, som liker å bli klødd på hodet, Huldra, Mette, Valiere) og to kalver (Reidar og Einar); hvordan kan man kjede seg med et slikt oppbud?
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6076-722388.JPG)
Og som om fire fire kyr ikke er tilstrekkelig: En nyåpnet seter med en spill levende budeie er en liten attraksjon i selg selv.. Jeg skal ikke påstå det er lite å gjøre i (på?)
Ekne, men de kommer nå i flokk og følge for å se på budeia, og spise rømmegrøten hennes. Bildet i høyre marg viser oppbudet på søndag formiddag; tilsammen var det 51 gjester innom på søndag formiddag. Ellers gir bildet et inntrykk av hvor liten seteren er; bygningen inneholder også et lite fjøs. Men mer om det senere.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6068-758326.JPG)
Selv om rømmegrøten Marine lager i seg selv er verdt turen til Jonasplassen, dro jeg for å se om hun virkelig hadde det så bra som hun påsto i epost og på SMS. Om slitet ved å være budeie mer enn oppveies av hvor flott det er der oppe, av friheten, av å kunne løpe i en blomstereng? Kan ikke si annet enn at det ser slik ut; hun stråler. Bildet er tatt på Miga.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6044-725003.JPG)
Jeg kommer til rømmegrøten om et øyeblikk, men først må jeg nevne noe som kom litt brått på: Nescafé. Jeg forsøkte å holde masken, men da hun satte en halvannen liter lunken melk på bordet ble det litt meget: Café latte under mottoet "Fra jur til kopp, uten stopp" er for sterkt for meg klokken halv åtte om morgenen. Men da sjokket hadde gitt seg, jeg hadde transformert i mitt indre Nescafé til Arcafé og det hjemmebakte brøtet til en svoglia con ricotta, da gikk det greit. Men la oss ikke lenger gå rundt grøten: Grøten.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/marianne_003-753915.jpg)
Saken er at det ikke er strøm på Jonasplassen. Derfor er det ikke uten komplikasjoner å lage rømmegrøt til en 20-30 personer. Om ikke annet så blir det ganske varmt når man fyrer som besatt en hel dag i sommervarmen. Selv bidro jeg med å steke skjeblakak (les: svele).
Jeg kan ikke huske å ha vært innblandet i koking av rømmegrøt, så her var mye å lære. Nå i eftertid må det hele settes inn i noen rammer. Litt Googling, og jeg leser i (nesten) alle oppskriftene at efter å ha tilsatt hvetemel må du koke rømmegrøten godt for at smøret skal komme ut.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6050r-758470.JPG)
Vel, nå har jeg sett hva som skjer når man bruker melk som ikke er ødelagt av
homogenisering. Da er ikke koking nødvendig i det hele tatt. I tillegg: Er grøten er kokt på fløte tatt ut til ca 9% av melken, da er det så mye smør at man kan fylle en hel mugge. Jeg skal nok eksperimentere litt med rømmegrøt her i fryseren den korte tiden som er igjen, men regner med at jeg kommer til å bli skuffet: Det er noe eget med umodifiserte råvarer. En annen ting er at efter en hel helg på en seter er jeg litt var for lukten av melk; forsøkene med rømmegrøt må nok vente til neste uke.
Nå er ikke livet som budeie helt uproblematisk for en akademiker In Spe (Cave ab homine unius libri); det er en viss kulturell distanse fra
UMB til Jonasplassen, fra veiledere til melkebønder, fra Sofus til Rolig. Slike distanser er ikke alltid lette å krysse; gnisninger oppstår og metodikken som velges for konfliktløsning hos partene er ikke alltid kompatible. For å si det slik, og uten å indikere noen preferanser. Men for meg, som gjest, er det herlig å se at så mye glede kan hentes fra noe så tilsynelatende enkelt som å være budeie.
![](http://www.stabell-kulo.net/blog/uploaded_images/DSCN6087-755541.JPG)
Flyfoto av Jonasplassen (nede til høyre) og Miga (oppe til venstre) finnes
her takket være
Norge i bilder.
<< Home