12 september 2006

Forskjell

En viktig forskjell mellom Norge og Italia, er at i Italia går ingenting går efter planen. En Plan B er alltid påkrevet. Kanskje også en Plan C. Fordelen er at folk derfor er fleksible, vennligst, og vant til å hjelpe hverandre.
Dagens eksempel: For frakten av 408 kg med bøker fra Gimle til Montemagno bestillte jeg med stor omhu ikke transport til helt til døren. Det er noe eget med gatene i Monetemagno, og eftersom jeg skulle reise til Fryseren ville jeg kunne hente dem når det passet meg. Jeg hadde ingen Plan B da det å få beskjed om at eskene sto i Pisa ville gi meg tid til å planlegge noe. Kassene ble dumpet på parkeringsplassen i Montemagno, nå. Det er ingen hjemme hos meg til å ta imot dem, og problemene tårner seg opp (for å si det mildt).

Kanskje en Sony DCS-H5?
Det viste seg at han ikke var i Montemagno i det hele tatt. Heldigvis ble ikke kassene satt på parkeringsplassen (eftersom det er feil parkeringsplass). Siste nytt er at de har endt opp i Pontedera (Plan C, eller noe).
Det er midt i siestaen, og jeg har nettopp fått vite at han som kjørte ut bøkene i første omgang har returnert til (det han sier er) Montemagno, selv signert på at de er levert, og satt dem igjen på parkeringsplassen. I nærheten av en rød bil, sier han. Intet medlem av familien er i Montemagno før (tidligst) klokken seks i kveld, hverken Marta eller Maria svarer på telefonen, Simone har ikke bil, Andrea er på andre siden av jorden og Alimentarien er stengt - sukk! Og jeg vet ikke engang om han har vært i Montemagno; kanskje står det 406 kg bøker ved siden av en rød bil i Montecatini (eller noe). Arghhhh