Laubær

Når Hustruen kvelden før man skal fryses ned på nytt, er i sving med å lage en herlig, diger ---faktisk overdådig--- middag, og hun trenger noen laubærblad, da gir det håp i innfrysningen å kunne gå ut i haven, opp to terrasser, og plukke noen blader fra laubærbusken man har der.

Med et Nord-Norsk perspektiv er det jo ikke noen busk i det hele tatt, men et skikkelig tre. Et laubærtre, intet mindre. Hvilket minner meg om Marine, som da hun så sin første skikkelige hengebjerk, utbrøt "Det ser ut som et tre, men det e jo så stort!".

Uansett, timene som er igjen til innfrysning går litt saktere når man kan spise cena med laubær fra egen have.