Syt og klag
Den tekniske mirakelmannen som løser opp i de fleste floker jeg vikler meg inn i, sa i dag at jeg ikke skulle klage over været. Det er nemlig ikke noe annet sted på 70 grader nord det er så varmt som her, vi har all den nedbøren som resten av verden lengter efter, og vi har vannressurser man andre steder i verden går til krig for å få kontroll over. Han har naturligvis rett, og jeg lover at jeg fra nå av ikke skal syte og klage over været.
Derfor kan jeg fortelle at eftersom vekstforholdene synes å være idéelle har (u)gresset i haven på to måneder vokst mer enn jeg setter pris på. Det er alt for mye til å angripes maskinellt, og jeg har nå slått (med ljå) circa en femdel av "plenen". Heldigvis regner det fremdeles, så jeg får skikkelig med trening; det er tyngere (og derfor mer effektiv trening!) å slå når gresset ligger vått mot bakken.
Bakgrunnen for denne plutselig interessen for å forbrenne kalorier skyldes at min ytterst diskré svigermor spurte om jeg hadde fått mye god mat i Italia. Jeg vet ikke riktig hva som satte henne på tanken, men, som sagt, det er bedre med vått gress enn med tørt. Tyngere å bære vekk er det også; brillefint!
På en annen front har jeg vært vitne til et forbløffende tilfelle av handlingskraft. Geirete satte plutselig foten ned, og har gjort meg syk av misunnelse ved å handle inn en båt som faktisk kan brukes til det som er mitt private prosjekt: Besøke alle steder i Norge det er mulig å komme til med båt. Når planlegger ikke de det som trolig vil sette Odyséen i skyggen, men jeg er ikke mindre misunnelig av den grunn. Jeg beundrer både kraften i handligen, og at haun kjøpte en båt og ikke, for eksempel, et gammelt skur på Finnsnes.
Derfor kan jeg fortelle at eftersom vekstforholdene synes å være idéelle har (u)gresset i haven på to måneder vokst mer enn jeg setter pris på. Det er alt for mye til å angripes maskinellt, og jeg har nå slått (med ljå) circa en femdel av "plenen". Heldigvis regner det fremdeles, så jeg får skikkelig med trening; det er tyngere (og derfor mer effektiv trening!) å slå når gresset ligger vått mot bakken.
Bakgrunnen for denne plutselig interessen for å forbrenne kalorier skyldes at min ytterst diskré svigermor spurte om jeg hadde fått mye god mat i Italia. Jeg vet ikke riktig hva som satte henne på tanken, men, som sagt, det er bedre med vått gress enn med tørt. Tyngere å bære vekk er det også; brillefint!
På en annen front har jeg vært vitne til et forbløffende tilfelle av handlingskraft. Geirete satte plutselig foten ned, og har gjort meg syk av misunnelse ved å handle inn en båt som faktisk kan brukes til det som er mitt private prosjekt: Besøke alle steder i Norge det er mulig å komme til med båt. Når planlegger ikke de det som trolig vil sette Odyséen i skyggen, men jeg er ikke mindre misunnelig av den grunn. Jeg beundrer både kraften i handligen, og at haun kjøpte en båt og ikke, for eksempel, et gammelt skur på Finnsnes.
<< Home