Tur

Med dette ut på tur, aldri sur-bildet vil jeg takke for 2008 og ønsker deg et riktig godt år i 2009.

Sne

Vi får mange spørsmål om hvor mye sne det er i Montemagno nå om vinteren. Svaret er fremdeles det samme: Ingenting.
Men i dag var vi både langt inne i landet og høyt opppe. Og da, endelig, fikk vi sett sne på nært hold.

Tomater og rucola

Det finnes sikkert mange måter å betale for gamle synder. Én som jeg nå vet litt om, er å mekle mellom tidligere festdeltagere som ikke kan bli enige om hvordan regningen skal betales. Ikke særlig hyggelig å måtte høre på venner anklage hverandre for både den ene og det andre. Men innimellom gleder jeg meg med middag så jeg overlever.
Små tomater fulle av smak kuttes opp og varmes sammen med litt olje og hvitløk. Når de begynner å koke i stykker er det på tide å dekke med rucola. Varmen vil gjøre at rucola'en synker sammen.
En liten stund før alt er klart drypper du på litt balsamico-eddik. Hvor mye er naturligvis en smaksak, men det må ikke skjule tomatene. Eddiken må få koke i et minutt eller deromkring.Serveres med parmesan, og kanske gorvmalt pepper.
Men som en del av juleforberedelsene må vi sjekke om vinen vi valgte i går virkelig går godt sammen med ricotta di pecora og honning fra Montemagno. Vi spiste middag foran ovnen i stuen, og akkurat der, i den gode varmen, der smaker vinen rent ut sagt fortreffelig. Og honningen er akkurat passe smaksrik.
Dette blir bra!

Onsdag

Det er onsdag, og vi har vært barnevakter hele dagen. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår jo at det kanskje ikke er så strategisk at Solstrålen blir vant til at dersom hun så mye som rynker på nesen så kommer Morfar ilende til, løfter henne opp, og lar henne sove på armens mens han går tur i landsbyen. Men problemet er: Jeg elsker det! Hvem skulle ha trodd at jeg ville ha så mye glede av å gå tur i landsbyen med et sovende barn på armen? Vi snakker sammen om livet i Toscana, om fremtiden, om Finanskrisen, og alt annet som måtte oppta henne. Dagens antipasto er en gave fra Elsa (nabo): Sopp som er kokt meget forsiktig, og så lagt ned i olje.Som primo skal vi ha det vi kaller "blomkålpasta". Starten er én (1) tørket chili og litt hvitløk som freser meget forsiktig i olje (kaldpresset extra vergine fra Montemagno, no less!) mens blomstene (om det er det de heter) fra et blomkålhode koker i det som skal bli pastavannet (det vil si: lettsaltet). Pass på at det ikke blir for varmt til hvitløken; den blir bitter om du ikke er forsiktig.
Mens vi venter på at blomkålen skal koke seg al dente, snakker Hustruen og jeg om hvor lammende det er å ha Solstrålen i huset. Problemet er at vi ikke greier å forholde oss rolig. Vi blir sittende og snakke med henne, om henne, og naturligvis gå tur. Men poenget er at vi aldri har opplevet å ha sånn glede av å ikke få gjort noe. Tullete har vi blitt.

Oljen, hvitløken og chilien skal varmes i en stor stekepanne, ikke en liten kaserolle som jeg gjorde. For når blomkålen er al dente tømmer du den opp i oljen og skrur av. Rør rundt så smaken får satt seg skikkelig. Når pastaen er ferdigkokt har du den også opp i pannen, sammen med en passe mengde parmesan. Kvern litt pepper på toppen og rør sammen. Serveres varmt.Farvene er jo ganske kjedelige, og derfor bruker jeg ofte broccoli isteden. Men blomkål smaker mer (og derfor bedre). Resultatet er at jeg bruker blomkål hjemme og broccoli når det er gjester.

Det Toscanske kostholdet har veldig mye kjøtt. Av mange grunner ligger vi litt lavt i terrenget på den fronten. Men fordi det blir så mye kjøtt er det deilig med fisk fra tid til annen. Gjerne veldig enkelt. Her kutter jeg opp to gulerøtter, to løk og to poteter.

I bakgrunnen resultatet av to liter 95% sprit som har fått virke på skallet fra omlag 100 sitroner i ett år, derefter tilsatt én kg sukker og to liter vann. De fem litrene skal nå få stå noen måneder til all uklarhet har steget til overflaten og limoncelloen er helt klar (i betydningen gjennomsiktig). Da er den klar.Jeg tømmer grønnsakene i en liten panne sammen med et par skvetter hvitvin (la oss si to 200 ml) og litt salt og koker opp. Alt går fortere når grønnsakene er varme. Strø litt salt i buken på fisken og litt salt i to snitt i skinnet. Den ildfaste formen sto i ovnen mens ovnen ble varm, slik at jeg kan tømme kokende grønnsaker rett i formen, legge på fiskene og inn i ovnen med dem igjen.I tilegg til alle våre andre svakheter, så greier vi ikke å avslutte et måltid hvor vi har hatt fisk som secondo, uten en dolce. I dag er det ricotta fra pecora sammen med hjemmelaget syltetøy (sitron). Til dette en flaske Pantelleria.
Om vinen sier Wikipedia: Pantelleria is known for producing obscure, but highly regarded, sweet wines of a remarkable golden-apricot color, from the island's three wineries. Kombinasjonen var intet mindre enn herlig!

Hverdagsmat

Efter litt vennlig påtrykk, og fordi jeg er lett å smigre, skal jeg lage en liten serie om maten vi spiser her i utlandet. Til alt det vi lager her i huset vil vi legge ut oppskrifter.
Her i Toscana er vi mye flinkere til å følge årstidene enn det vi var i Norge. En viktig grunn er naturligvis at råvarene forsvinner fra butikken når sesongen er slutt; fra min tid i Norge husker jeg bare én ting som kommer i sesongen og så blir borte, det er nepe. For tiden spiser vi artisjokker. De har nettopp ankommet, og vi nyter det. Kokes i 15 minutter i lettsaltet vann (ikke for mye vann!) og serveres med olje og salt. Ikke bare er denne oljen fra Montemagno, men den er laget av oliven jeg var med å høste.
Som primo i dag er det ferske ravioli med grønn pesto. Pestoen er ikke hjemmelaget, men den inneholder ikke annet enn basilikum, parmesan, pinjenøtter og olje. Sjekk innholdsfortegnelsen nøye dersom du kjøper pesto på glass.Som secondo har vi ørret i "Schlemmertopf". Én gulrot og én potet per person skjeres i biter, litt salt og litt olje, og en skvett eller to med hvitvin. Fyll fisker med ukokte reker, og tøm over en boks tomater. Settes i ovnen på 200 grader en drøy time.Efter fisk bare må det være noe søtt. Her er det torda della nonna (bestemors kake).
Til alt dette delte vi en flaske hvit fra Sicilia; vinen heter Alcamo og er kraftig og god. Nå i vinterkuden duger ikke tynne finefine viner.

Men, det var lite ekte hjemmelaget mat i dag. Men det er fordi det er hverdag og på hverdager blir det mye triste greier. Som i de fleste familier vil jeg tro.

Mandag

Vel, det ble bomtur til NAFs avdeling for biltilsyn-assistanse i dag. I Italia er det nemlig generalstreik i dag. NAF streiket ikke, men det gjorde biltilsynet, så da var det ingenting å gjøre.
Generalstreiken er mot (hold deg fast): Finanskrisen!
De har til og med et eget nettsted viet i sin helhet til planlagte og gjennomførte generalstreiker i 2008. Du finner den her. Mandag er neste sjanse. Tenk om man hadde måttet ta seg fri fra jobben for alle disse turene.

Men nå til gramatikk. På italiensk, og til en viss grad på norsk, bruker vi indikativ i både hovedsetningen og bisetningen når hypotesen er reell:

Jeg er rik, så jeg går.
Jeg var rik, så jeg gikk.

Dersom hypotesen er irrell og det er snakk om nåtid, da er bisetningn i imperfektum mens hovedsetningen er i presens kondisjonalis:

Var jeg rik nå, da ville jeg gå.

Er det snakk om fortid, da er bruker man imperfektum indikativ i bisetnginen og fortid kondisjonalis i hovedsetningen:

Hvis jeg hadde vært rik dengang, ville jeg ha gått.

Siste tilfelle er når det er snakk om en reell mulighet; da er begge verbene i samme form:

Hvis vi går, da blir vi lykkelige.
Hvis vi hadde gått, da hadde vi blitt lykkelige.

Skal man lære italiensk, da er dette er viktig å kunne. Saken er at konjunktiv ikke skal brukes i noen av disse tilfellene.

Til slutt et sitat fra dagens Aftenpost. Der kan vi lese at: Det finnes ingen daglig rødvinsglede uten spor av avhengighet. Konklusjonen er:

Her er forslaget til julens lille mammaaktivitet: Mor veier vinen fra pappkartongen og skriver opp, hver kveld, hvor mange gram hun har drukket.

God jul, Norge.

I morgen

Den avdelingen i (den italienske versonen av) NAF som er opprettet ene og alene for å assistere folk som må ha med (det som tilsvarer) Biltilsynes å gjøre, de tok i mot det gamle skiltet, de nye dokumentene, og 32 euro, og sa jeg måtte komme tilbake i morgen for å se om de hadde fått saken gjennom.

Akkurat da jeg skulle betale mine 32 euro gikk kort-terminalen tom for papir. På den lille skjermen som vendte mot meg sto det OK, men det kom bare 1 cm med papir før den var tom. Efter å ha skiftet papir ville de at jeg skulle betale på nytt, men jeg nektet. Dermed gikk det en time mens de ringte rundt for å finne ut om pengene var gått eller ei.

Så fikk jeg igjen vognkortet, stemplet med at det er ugyldig (i påvente av en "ekte" avskilting). Legg merke til at det står at kjøretøyet er avskiltet fordi det er eksportert til et annet land innen EU. Jeg tør ikke tenke på hvor lenge jeg måtte ha stått der i skranken dersom han skulle lete efter stempelet til "andre land". Listen som inneholder Nigeria, Nepal, Norge, Tchad, og Kirkijstan.

Men, altså, i morgen mellom 09:00 og 12:30 kan jeg komme tilbake for å undersøke om alt er OK. Hold pusten.

Skilt

Så jeg tropper opp hos NAF med alle papirene og skiltet. De sier "Vi tar 25 euro for jobben - kanskje du vil gjøre den selv?". Det vil jeg. Men kontoret jeg skal levere inn skiltet på er bare åpent fra 09 til 12. Forsøker igjen i morgen.
Gebyret for å avskilte skal visstnok være 35 euro.

Dupp

Morfar sover mens Livia funderer på hvem det er som snorker.
Hun er allerede lengere på håret enn sin morfar.

Vognkortet ankommet

Så vognkortet har endelig kommet. Nå begynner neste fast - forsøke å avregistrere.